Kreft i prostata – Nofus

Kreft i prostata

Kreft i prostata

https://www.prostatakreft.no

Prostatakreft

Prostatakjertelen ligger under og inntil urinblæren, og den første del av urinrøret går gjennom prostatakjertelen. Kjertelen vokser gjennom hele livet, og etter hvert som du blir eldre, kan du begynne å merke symptomer på grunn av denne veksten.

Hva er kreft?

Alt kroppsvev går gjennom fornyelsesprosesser hvor gamle celler dør og nye celler vokser frem gjennom en prosess som kalles celledeling. Av og til hender det at vekstmønsteret endrer seg slik at celledelingen overstiger behovet. Resultatet er dannelse av en svulst. Ofte er slike svulster godartet, men i noen tilfeller svikter kontrollen med celledelingen, slik at umodne celler vokser raskt og uhemmet. Dette er kreftceller, og de har evnen til å vokse inn i nabovev og spre seg til andre deler av kroppen via blodbanen, lymfesystemet eller kroppshulrom. Her kan de få feste og gir opphav til dattersvulster (metastaser).

Hva er prostatakreft?

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn. Det oppdages knapt 5.000 nye tilfeller i Norge hvert år. Risikoen for å få prostatakreft i løpet av livet er ca 15%. Risikoen for å dø av prostatakreft er ca. 3% – det vil si at de fleste som får sykdommen, ikke dør av den.

Årsakene til prostatakreft er ikke kjent, men det er funnet sammenhenger med arv, hormoner, kosthold og nivå av fysisk aktivitet. En regner at ca. 10% av tilfellene har sammenheng med arv. Spesielt bør man være oppmerksom på muligheten for arvelige anlegg dersom en eller flere i nærmeste familie får prostatakreft i ung alder.

Prostatakreft er i mange tilfeller en ufarlig tilstand, og i noen tilfeller er behandling ikke nødvendig. I andre tilfeller kan prostatakreft være en aggressiv kreftsykdom som sprer seg rask, forårsaker komplikasjoner og kan medføre tidlig død.

Prostata heter blærehalskjertelen på norsk. Som navnet tilsier, ligger kjertelen under urinblæren og første del av urinrøret går gjennom kjertelen. Kjertelens hovedoppgave er å bidra med blandevæske slik at sæden holder seg flytende. Kjertelen vokser gjennom hele livet, og etter hvert som du blir eldre, kan du begynne å merke symptomer fra denne veksten.

Symptomer

De vanligste symptomene er:

  • Vannlatingsbesvær. Dette kan være hyppig vannlating, vansker med å få tømt seg skikkelig, vansker med å komme i gang med vannlatning eller plutselig tapt evne til tømme blæren. Behov for å late vannet i løpet av natten er også typisk
  • Tretthet og vekttap er sene symptomer
  • Blod i urinen kan være både tidlig og sent tegn

Hos noen kan de første symptomene komme som følge av spredning av sykdommen. Symptomene vil da vanligst komme fra sjeletteti form av smerter.

Diagnostikk

Symptomer som de ovenfor vil vekke mistanke om diagnosen. Allmennlegen din vil da gjennomføre følgende undersøkelser:

  • Kjenne på prostata (bilde over). Dette er en undersøkelse der legen fører en finger inn gjennom analåpningen og kan da kjenne på bakre del av prostata. Legen kan da få et inntrykk av størrelse og form på kjertelen, og svulster kan noen ganger kjennes som harde knuter i kjertelen
  • PSA (prostata spesifikt antigen). Dette er et stoff som måles i en blodprøve. Mengden av PSA i blod øker i de fleste tilfeller av prostatakreft, men øker også ved godartet prostataforstørrelse og ved infeksjoner i prostata og urinveier. Høye verdier (> 10) av PSA øker kreftmistanken, og svært høye verdier gir sterk kreftmistanke. Når PSA-verdien bare er beskjedent forhøyet kan det være kreft
    • Over hele verden er de faglige rådene nå at man ikke skal ta denne prøven som en sjekk – den bør kun brukes når menn søker hjelp og har symptomer som kan gi mistanke om prostatakreft
  • Urinundersøkelse for å se etter blod eller tegn til infeksjon

Dersom PSA er forhøyet og det er mistanke om kreft, er neste steg å ta vevsprøver (biopsier) fra prostata. Dette gjøres i sykehus eller hos spesialister (urologer). Vevsprøver tas med en hul nål som stikkes inn i kjertelen. Forandringene i kjertelen er som regel flekkvis, slik at man stikker 8-10 forskjellige steder i kjertelen i håp om å få med representativt materiale. Nålen føres inn via endetarmen, og det brukes ultralyd for å sikre at man treffer kjertelen.

Alle vevsprøvene undersøkes deretter i mikroskop. Finnes kreftforandringer i en eller flere av prøvene, lages en gradering på bakgrunn av svulstvevets utseende og oppbygging – dette kalles Gleason gradering. Gleason grad sammen med PSA og funn ved undersøkelse, bidrar til å kunne si noe om svulstens aggressivitet, og om behovet for behandling.

MR-undersøkelse av prostata som ledd i utredningen kan bidra til mer nøyaktig lokalisering av svulstvev og høyere treffsikkerhet når det tas vevsprøver. Undersøkelser tyder også på at MR kan bidra til å skille aggressiv svulstvekst fra mer godarted svulst. Et slikt samarbeid mellom MR-eksperter og kirurger kan føre til mer målrettet behandling, og få stor betydning for prognosen ved tidlig oppdaget sykdom.

Behandling

Behandlingen avhenger av svulstens utseende ved mikroskopisk undersøkelse (Gleason grad), sykdommens utbredelse og omfang (TNM-klassifisering) og målt PSA-verdi, og avgjøres individuelt. Det finnes ingen klar enighet om behandlingen i dag. Viktige moment er bivirkninger veid opp mot forventet virkning. Tendensen går mot å velge mulig helbredende behandling for de fleste under 70 år. Men innenfor denne gruppen finnes en rekke andre momenter som legen må ta hensyn til. I mange tilfeller bedømmes risiko for farlig sykdomsutvikling som så liten at man kan leve livet ut med sykdommen uten å få plager eller for tidlig død. Det beste er derfor å vurdere og diskutere valg av behandling grundig i hvert enkelt tilfelle.

Dilemmaet er at prostatakreft forenklet kan inndeles i to former: en aggressiv form som vokser og sprer seg til skjelettet, og en form som utvikler seg svært langsomt og som de færreste dør av. Med dagens kunnskap har vi problemer med å skille disse to kreftformene. Det betyr at noen pasienter overbehandles. De får fjernet prostatakjertelen og får ytterligere behandling uten at det hadde vært nødvendig. På den annen side, blant dem med aggressiv sykdom er dette riktig behandling.

De behandlingsmulighetene som foreligger, er:

  • Aktiv overvåkning
  • Kirurgi
  • Strålebehandling
  • Hormonbehandling

 

Helbredende (radikal) behandling

I noen tilfeller velger man å vente med behandling for å se om svulsten er av den rolige typen, eller om den utvikler seg raskt. Ved regelmessige kontroller følges utviklingen, og behandling startes ved tegn på rask svulstvekst.

Kirurgisk fjerning av hele prostata med sædblærer kalles radikal prostatektomi, og kan helbrede tilstanden. Helbredelse forutsetter at sykdommen er lokalisert slik at alle kreftcellene fjernes. Alle pasienter som radikalbehandles for prostatakreft, må være innforstått med at de kan miste potensen og få urinlekkasje (inkontinens) som følge av behandlingen.

Stråleterapi kan også gjennomføres med målsetning om helbredelse av tilstanden. Det er utviklet nye metoder for stråling, både utvendig stråling og innvendig stråling, som er så effektive og målrettet at helbredelse kan oppnås uten operasjon. Slik strålebehandling kan også kombineres med hormonbehandling.

Strålebehandling brukes også i tillegg til operasjon dersom man ikke er helt sikker på at alt svulstvevet kan fjernes ved operasjonen.

Lindrende (palliativ) behandling

Dersom helbredelse ikke er mulig, kan hormonbehandling gi god effekt. Behandlingen medfører som regel kun en forbigående tilbakegang av prostatakreft. Strålebehandling kan ha god lindrende effekt på smertefull spredning til skjelettet. Stråling kan også være nyttig dersom det blir tilbakefall av svulst etter tidligere operasjon. Nyrefunksjonen kan avhjelpes med innlegging av kateter til øvre urinveier. Vannlatingen kan bedres med kirurgisk fjerning av prostatavev.

Hormonbehandling vil gi tap av seksualfunksjon, og kan gi hetetokter, vektøkning, blodmangel (anemi) og beinskjørhet (osteoporose).

Hva du kan gjøre selv

Det finnes ingen kjent metoder for å forebygge prostatakreft. Det er mye som tyder på at fysisk trening er positivt for leveutsiktene til alle som har fått prostatakreft.

 

Prognose

5 års overlevelse for alle stadier av prostatakreft samlet er over 80%, men bare ca. 30% dersom det er påvist spredning utenfor bekkenområdet. Dersom kreftsvulsten er lokalisert kun inne i prostatakjertelen, er 5 års overlevelse over 90%.

Spredning av sykdommen rammer som oftest lymfeknuter i bekkenområdet, men også skjelettet, lever og lunger.

 

Forebyggende råd mot prostatakreft

Ved å følge disse rådene kan du redusere risikoen for å få kreft i prostatakjertelen.

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn. Ifølge Kreftregisteret fikk 5061 menn i Norge diagnosen i 2015. Hvert år dør vel 1000 menn av kreft i prostatakjertelen.

Disponerende faktorer

Prostatakreft er en komplisert sykdom. Og noen er mer utsatt for å få prostatakreft enn andre. Jo eldre du blir, jo mer øker risikoen for kreft. Risikoen øker også med antall slektninger som har eller har hatt sykdommen. Svarte menn har større sjanse for å få prostatakreft enn hvite. Det er noe lavere forekomst blant asiatiske menn. I Skandinavia er både forekomst og dødelighet blant de høyeste i verden, og for Norge rapporteres den høyeste dødeligheten i hele verden.

Fem ting du kan gjøre

Ifølge Kreftforeningen skyldes hvert tredje krefttilfelle livsstil. Det betyr med andre ord at kreft også kan forebygges, og du kan redusere risikoen for å bli syk. Men husk at det ikke finnes noen garanti for å unngå kreft. Prostatakreft kan ramme alle menn, det er viktig å ikke få skyldfølelse dersom du likevel får diagnosen.

  1. Spis sunt og variert:Et kosthold rikt på frukt og grønnsaker er bra for kroppen og forebygger ikke bare kreft, men også hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. Unngå fet mat, men spis mye fisk og mat som inneholder omega-3 fettsyrer. Høyt kjøttinntak er også en risikofaktor for prostatakreft.
  2. Begrens alkoholforbruket:Dette betyr generelt ikke mer enn to alkoholenheter (to glass vin, to øl eller to drinker) per dag.
  3. Unngå å bli overvektig:Selv om det ikke er påvist noen direkte sammenheng mellom overvekt og prostatakreft, har overvektige mennesker i vår del av verden en større risiko for kroniske sykdommer. Overvekt øker også risikoen for kreft generelt.
  4. Hold deg i fysisk aktivitet:Få opp pulsen og svett litt. Menn som er fysisk aktive, får sjeldnere konstatert prostatakreft med spredning enn de som ikke er det.
  5. Dropp røyken:All bruk av tobakk er helseskadelig. Det er påvist sammenheng mellom røyk og forekomst av en lang rekke forskjellige kreftformer. Det finnes ikke sikre beviser for at tobakk øker risiko for å utvikle prostatakreft, men det er gode holdepunkter for at dødeligheten av prostatakreft er høyere, og tilbakefallsfaren etter behandling er høyere hos røykere. Det finnes ingen beviser for at snusbruk øker kreftfaren.

Kilde: Norsk helseinformatikk

www.legehandboken,no