Prostata – Nofus

Prostata

Godartet prostataforstørrelse eller Benign Prostata Hyperplasi (BPH) finnes med stigende hyppighet hos menn fra 35 – 40 års alder. Tilstanden er i seg selv ikke utrykk for noen alvorlig sykdom men kan gi økende vannlatingsbesvær som kan trenge behandling.

Symptomer

De fleste menn vil med alderen merke at urinstrålen blir svakere og at det tar lengre tid å tømme blæren. Ved slutten av vannlatingen kommer urinen ofte bare dråpevis (etterdrypp). Det tar også gjerne litt tid før vannlatingen kommer ordentlig i gang. Samtidig kan følelsen av vannlatingstrang komme med kortere og kortere mellomrom slik at man må løpe stadig hyppigere på toalettet. Av og til blir trangen så sterk at det er umulig å holde igjen inntil man når frem til toalettet og ubehagelige og pinlige situasjoner oppstår. Hyppig vannlating om natten kan forstyrre søvnen. Søvnmangel gir som kjent tretthet og redusert arbeidskapasitet om dagen. På denne måten kan vannlatingen etter hvert helt komme til å dominere hverdagen.

Komplikasjoner

Ved plutselig full stopp i vannlatingen (akutt urinretensjon) får man ikke tømt en full bære tross sterk vannlatingstrang . Tilstanden er smertefull og krever at blæren tømmes med kateter så snart som mulig. Akutt urinretensjon kommer typisk når man venter lenge slik at blæren er overfylt før man går på toalettet. Det er derfor klokt alltid å tømme blæren før den blir for full.

Urinveisinfeksjon kan være vanskelig å bli kvitt ved BPH med tømningsproblemer. Infeksjonen gir svie ved vannlatingen, og forverrer de symptomene man hadde fra før som følge av BPH. Hvis infeksjonen er kombinert med høy feber og medtatt allmenntilstand må pasienten på sykehus. Kronisk urinretensjon er stor og økende mengde urin i blæren når vannlatingen er avsluttet (resturin). Det hender at pasienten ikke merker noe til den ufullstendige blæretømmingen. Da kan det med tiden utvikles nyresvikt, og pasienten trenger å tømme blæren med kateter. Synlig blod i urinen forekommer når prostata er særlig stor. Blødningen kan gi blodlevrer som hindrer avløpet og gir akutt urinretensjon.

Behandling mot plager ved BPH finnes i form av medikamenter, prostataoperasjon eller kateter. Medikamenter: Medikamenter kan redusere de viktigste plagene: Hyppig vannlating om natten og sterk vannlatingstrang. Alfa-blokkere (Omnic, Cepalux, Tamsulosin, Xatral og Sinalfa) har best effekt hvis prostatakjertelen ikke er for stor. Virkningen merkes ofte i løpet av få dager. 5-alfa-reduktasehemmere (Avodart og Proscar) har best effekt når prostata er særlig stor, men virkningen på vannlatingen kommer dessverre gjerne først etter 4 – 6 måneder. I noen tilfeller kan det ha best effekt å ta de to medikamenttypene samtidig. Man må da ta to tabletter, men det finnes også en tablett (Duadart) som inneholder begge de virksomme stoffene. Kirurgisk behandling: Prostataoperasjon er bare aktuelt når annen behandling har vist liten effekt og plagene er så uttalte at man vil ta bryet og ubehaget med en operasjon. Komplikasjoner som akutt vannlatingsstopp og urinveisinfeksjon taler også for at operasjon bør velges. Operasjon gjøres med endoskop gjennom urinrøret, og prostatavev som stenger for urinstrømmen fjernes. Pasienten kan ofte reise hjem samme dag. Urinlekkasje er en fryktet komplikasjon som kan bli meget plagsom i hos 1 – 3 % av pasientene.

Kateterbehandling

Hvis blæren ikke kan tømmes naturlig, og pasienten pga sykdom eller andre forhold heller ikke kan tåle en operasjon er kateterbehandling en løsning. Det beste er Ren Intermitterende Kateterisering (RIK) som innebærer at pasienten selv eller en medhjelper fire ganger i døgnet setter inn et engangskateter som fjernes straks blæren er tømt. Dette kan gjennomføres i de fleste tilfeller. Et alternativ er innlegging av permanent kateter som kobles til en urinpose. Dette er noen ganger svært ubehagelig å gå med, og vil uvegerlig gi kronisk urinveisinfeksjon etter noen uker. Slik infeksjon skal vanligvis ikke behandles hvis det ikke samtidig er feber og allmennsymptomer. Permanent kateter skiftes hver 3. måned. I de fleste tilfeller er RIK en bedre løsning.